E vet ei dame som e så deilig,
du vi’kje tro kor fin ho e.
Og derfor går e med rosa feber
på cirka hundre og femtitre.
E tror ho smaka av melk og honning,
og blir e konge skal ho bli dronning.
Og gjennom daga som bare seila
i evig sommar og uten skjær,
skal eg få være der lykka e,
og se på verden med rosa stær.
E tror eg daua i mellomtia,
som verdens einsomste majestet.
E få’kje sove, eg få ’kje kvile,
e går på luft og på kjærlighet.
E tror ho smaka av melk og honning,
og blir e konge skal ho bli dronning.
Og gjennom daga som bare seila
i evig sommar og uten skjær,
skal eg få være der lykka e,
og se på verden med rosa stær.
Det e ’kje vits i med en egen vilje,
ej får ’kje brukt han t nokken ting,
for viss e ser ho stå og smile
så vil eg bare gå rundt i ring.
E tror ho smaka av melk og honning,
og blir e konge skal ho bli dronning.
Og gjennom daga som bare seila
i evig sommar og uten skjær,
skal eg få være der lykka e,
og se på verden med rosa stær.
E kjenne smaken av melk og honning… (osv)